Å gå på kafe er for flere av oss blitt et fast innslag i tilværelsen. I en travel hverdag er vi blitt flinke til å unne oss en kopp rykende fersk kaffe og en kakebit. Vi skal imidlertid ikke mange generasjoner tilbake før kaféturer var en sjelden luksus. Endringen inntraff med kaffebarenes inntog på slutten av 90-tallet. Men kafékultur er på ingen måte noe nytt fenomen.
Kaffehusenes historie
Det er ulike teorier om når de første kaffehusene dukket opp. Enkelte mener det fantes kaffehus på den arabiske halvøy allerede for 700 år siden, mens andre hevder kaffehusene i henholdsvis Mekka og Konstantinopel omkring 1550 var de første. Uansett forklares oppblomstringen av en kaffekultur i akkurat denne delen av verden med utbredelsen av islam, hvor inntak av vin og annen type alkohol ble forbudt. De tidligste kaffehusene fungerte som samlingssted, hvor man blant annet diskuterte, spilte sjakk og hørte på musikk.
Som vi vet, bredte kaffen seg snart til Europa. Selve ordet kaffe er først dokumentert på italiensk (caffe). Det var også i Italia, nærmere bestemt i Venezia, at Europas første kaffehus åpnet i 1647. Det tok imidlertid noe tid før kaffen vant europeernes hjerte; til å begynne med ble den ansett som djevelens drikk, og foreslått forbudt. Saken endte i Vatikanet, hvor paven etter selv å ha fått sansen for kaffe bestemte seg for å døpe, og slik godkjenne «denne Satans drikk». Resten er historie – i 1715 var det mer enn 3000 kaffehus bare i London!
Da kaffekulturen kom til Norge
Vi gjør regning med at kaffen kom til Norden på slutten av 1600-tallet. Fra Ludvig Holbergs forfatterskap vet vi at borgerskapet i Danmark-Norge hadde tatt til seg kaffen utover på 1700-tallet; Holberg forteller selv at han drakk omkring fem kopper daglig. I komediene beskriver Holberg kaffehusene som noe nytt og moderne, men hvorvidt det faktisk fantes kaffehus i København så tidlig som på midten av 1700-tallet er usikkert.
Kaffe var lenge en kostbar drikk. Blant folk flest vant kaffen dermed ikke fotfeste før tilgangen økte, og prisene falt på 1800-tallet. Da åpnet også dørene til de første kafeene i Christiania. I dagens Norge er det ingen kafé som tør smykke seg med tittelen «den første» eller «den eldste», men da Grand Café høsten 2015 stengte dørene etter 141 års drift, var det nok som en av de mest tradisjonsrike.
Kaféliv i dag
Kaffehusenes vei fra et tilholdssted for kunstnere og intellektuelle til dagens funksjon som oase for slitne småbarnsfamilier og travle forretningsfolk, går ikke i noen rett linje.
Frem mot andre verdenskrig var antallet kaféer i Norge beskjedent. Ikke overraskende ble også tilgangen på kaffe svært begrenset under, og like etter krigen. Dette kan være noe av forklaringen på at ordet «kafé» i etterkrigstiden lenge ble brukt som betegnelse for restauranter med enkel og rimelig servering.
Fra 80-tallet og utover på 90-tallet blomstret kafé-kulturen i dens mer opprinnelige og kontinentale form opp igjen i de større byene i Norge. Snart dukket kafeer og kaffebarer opp over hele landet – ikke bare i de største byene og tettstedene, men også på bygda. I dag kan vi dermed snakke om en i aller høyeste grad aktiv kaffe- og kafékultur i Norge. Det er ikke for ingenting vi opplever stor etterspørsel etter gode kaffemaskiner på jobben!
Fikk du lyst til å gå på kafé? Her er fire finurlige fakta å ta med på veien
- Ordet kaffe kommer trolig fra den etiopiske regionen Kaffa, hvor kaffe først ble dyrket.
- Ordet kaffe skriver seg også tilbake til det tyrkiske ordet kahve, som igjen er en avledning fra det arabiske ordet gahwah (som betyr kaffe). Det siste skal visstnok også bety vin. En gang i tiden var jo kaffe muslimenes erstatning for vin!
- Kaffen er i dag den eneste drikken med pavens godkjennelse.
- I dag blir kaffe kalt «buno» i Etiopia.
