Skip to main content
All Posts By

Steffen Reigstad

Nok vann på mølla

By Ukategorisert

Du har sikkert hørt det allerede, men vi sier det igjen: Det finns ingen bedre tørstedrikk enn vann. Du trenger ikke engang være tørst for å hente deg et glass! Men hvordan legger du til rette for nok vann i hverdagen?

vann

Vannets helsefremmende virkning

Vi trenger alle vann for å leve. Det må vann til for å transporterer næringsstoffer rundt i kroppen. I tillegg beskyttes både hjerne, ryggmarg, ledd og øyne av vann. Og det stopper ikke her.

Vann gir bedre tenner, hud og hår. Vann kan både hindre og lindre hodepine. Vann er viktig for å tenke klart og arbeide bra. Vann er til og med grunnleggende for en god treningsøkt – og ikke minst for at kroppen skal komme seg raskt og bli klar for nye tak.

Kroppen trenger rett og slett vann for å virke!

Dagsbehovet

Behovet for vann varierer etter vekt, alder, temperatur og aktivitetsnivå. En voksen person behøver mellom 1,5 og 2,5 liter væske per dag. De fleste får i seg ca. 1 liter gjennom maten. Resten må drikkes. Og en trenger altså ikke være tørst for å ta et glass vann.

Noen kjenner seg tørste så snart kroppen behøver vann, mens andre ikke forstår det før de blir slappe og får vondt i hodet. Enkelte forveksler tørst med sult – som følge kan en komme til å hive innpå usunn snacks for å slukke tørsten. Ja, det er til og med mange av oss som helt glemmer å drikke!

I en travel arbeidshverdag er det fort gjort å gå ned for telling som følge av labert vanninntak. En vanndispenser er en god måte å tilrettelegge for tilstrekkelig vanninntak, og dermed bedre arbeidsinnsats. Vi i Polardrikk har i tillegg enda noen gode tips på lur.

Fem tips for å drikke nok vann

  • Ta et glass vann når du står opp og før du legger deg.
  • Drikk vann til måltidene.
  • Smaktilsett vann med noen skiver frukt eller frosne bær.
  • Ta et glass vann sammen med kaffen.
  • Og hvis du har vanndispenser – varier mellom vann med og uten kullsyre!

Påskegodt med en kaffetvist

By Kaffeoppskrifter

Påske betyr høytid, både for søtsugne og kaffeelskere. Hvorfor ikke kombinere? Vi ønsker dere fortsatt god påske med fire farlig fristende påskegodtforslag.

påskekaffe

  1. Espresso med appelsinsirup på iskrem – gjerne med friske appelsinbåter og knuste biter av mørk sjokolade til. Passelig påskete!
  2. Noen dråper sjokoladesirup i kaffekoppen – eller i termosen på skitur!
  3. Hjemmelaget kaffe latte – med noen dråper vaniljesirup i. Ta den med ut på verandaen og nyt vårsolen!
  4. Panna cotta med sjokolade og friske bringebær – tilsatt noen dråper espresso og hasselnøttsirup. Himmelsk!

Ønsker du å forsøke deg på noe av dette, med en sirup uten konserveringsmidler og e-stoffer? Ta gjerne kontakt med oss! Polardrikk tilbyr nå kaffesirup i smakene sjokolade, hasselnøtt, appelsin og vanilje.

Kaffe med en tvist

By Fra oss til dere, Kaffehistorie, Kaffeoppskrifter

Kaffe trenger ikke være håndbrygget av en barista for å smake av det lille ekstra. Det finnes en rekke måter å variere kaffedrikken på – for eksempel med sirup.

kaffesirup4

Sirup i kaffen?

Å helle sirup i kaffen er ingen ny idé. Det finnes referanser til bruk av sirup i kaffe helt tilbake til 1700-tallet. Som smakstilsetter slo sirupen likevel ikke gjennom før den ble brukt i italiensk soda – en forfriskende drikk av kullsyreholdig vann, sirup med smak og isbiter.

Drikken ble først servert på kafeer og kaffehus i San Francisco på 1920-tallet. Sirupdrikken ble fort populær, men det var ikke før 60 år senere at en veteran i amerikansk kaffeindustri, Brandy Brandenburg, satt på en kaffebar i samme by og testet å helle smaksatt sirup i sin kaffe latte.

I takt med kaffebarkulturens utbredelse, har mang en kaffedrikker i dag omfavnet sirup som smakstilsetter i kaffe latte eller cafè au lait.

Slik gjør du

Det er ingen stor kunst å smaksette kaffe med sirup på en vellykket måte. Det kan alle få til!

Hell 3 cl kaffesirup i bunnen av et glass – helst et høyt et. Varm opp 1,5 dl melk og hell den forsiktig over sirupen. Til slutt heller du en kopp kaffe, gjerne fra Polardrikk, i glasset. For å pynte kaffedrikken litt kan ha i litt krem og eventuelt drysse litt kanel, kokos, hakket sjokolade (eller noe annet du liker) over.

Kaffesirup trenger imidlertid ikke brukes på akkurat denne måten – eller i kaffen, for den saks skyld! Kaffesirup kan faktisk brukes i alt fra milkshakes, iskaffe, iste og smoothies, til pannekaker og i desserter – som ingrediens eller topping.

Lyst å prøve?

Vi i Polardrikk har sansen for kaffesirup og alle dens bruksområder. Derfor har vi vært i Danmark og funnet en sirup uten konserveringsmidler og e-stoffer som vi nå tilbyr våre kunder. Sirupen inneholder utelukkende naturlige ingredienser. Smakene våre er sjokolade, hasselnøtt, appelsin og vanilje.

kaffesirup2

(illustrasjonsbilde: ffrancescoo.tumblr.com)

Min første kaffekopp

By Min første kaffekopp

– Jeg tror jeg må ha en kopp kaffe til dette intervjuet! Vil dere også ha, spør Thomas (27) idet vi ankommer kontorlandskapet i Nygårdsgaten. Thomas er fotografen bak Thomas Morel Photography, og ambassadør for Hasselblad.

image-3

Når på dagen tar du din første kopp kaffe?

Det varierer veldig, men som regel blir det når jeg kommer på kontoret – mellom ni og ti på formiddagen. Innimellom kan det imidlertid gå flere dager mellom kaffekoppene. Men har jeg først laget kaffe, går det fort en hel kanne, forteller han og ler.

Hva gjør du hvis du er kaffetørst og det ikke finnes kaffe tilgjengelig?

For meg er det egentlig aldri noe problem, ettersom kaffe er så tilgjengelig. Får jeg lyst på en kopp, er den alltid bare fem minutter unna. Samtidig forstår jeg spørsmålet – søsteren min er for eksempel så kaffeavhengig at hun får hodepine dersom kaffen ikke står på bordet når hun står opp.

Hvordan foretrekker du kaffen din?

Vanlig svart. Som regel blir det presskanne, siden det er det jeg har på jobb. Med presskanne er det mindre venting enn med kaffetrakter. Aller helst skulle jeg hatt en kaffemaskin fra Polardrikk!

Hvordan begynte du å drikke kaffe?

Det begynte med bambuskaffe! Bambuskaffe er et økologisk, koffeinfritt alternativ til kaffe. I Nederland, hvor jeg kommer fra, er det ganske vanlig. I 8-9-årsalderen pleide jeg å få smake det av min far, som ikke tåler koffein. Jeg husker den var spesielt god med melk i. Da jeg ble eldre føltes det imidlertid naturlig å gå over til vanlig kaffe.

Hvem pleier du å drikke kaffe med?

Som regel drikker jeg kaffen alene. Det er en god drikk når jeg skal jobbe. Ellers lager jeg gjerne en ekstra kanne kaffe ved lunsjtider, når de jeg deler kontorlokaler med tar turen ut i fellesarealene. Kaffe passer like godt i en sosial sammenheng som alene foran skjermen.

Hvem ville du helst delt en kopp kaffe med, hvis du fikk velge fritt?

Barack Obama, uten tvil. For meg er han en vanvittig inspirerende person. Jeg skulle gjerne hørt hva, eller hvem han blir inspirert av. Jeg skulle spurt ham om hvordan han har opplevd sine syv, snart åtte år i posisjon – hva han synes han har fått til, og om det er ting han har måttet gi opp. Forhåpentligvis ville han gitt meg ærlige og oppriktige svar. En kopp kaffe hadde iallfall hjulpet!

thomasmoral

(Foto: Thomas Morel Photography)

Instakaffe

By Kaffe i kulturen

Kaffepausen er som regel kort. En tre minutters strekk i kontorstolen. Et fem minutters avbrekk fra skjermen. Eller en ti minutters pause på møtet. Når det endelig er tid for kaffepause kan vi derfor knapt få kaffen fort nok i hende. Og står den ikke klar, surner stemningen fortere enn traktekaffe. Hørte vi noen si «instant coffee»?

image-1

I kaffemaskinens tidsalder skal det strengt tatt ikke være nødvendig å vente på kaffen. Er ulykken likevel ute, kan ventetiden effektivt slås i hjel – for eksempel på Instagram. Her postes det nye bilder i et forrykende tempo. På Instagram får en innblikk i alt fra naboens frokostbord til Charter-Sveins siste sydentur. Blant de mange sjangrene som har oppstått på Instagram, er kaffebildene.

Instagram flommer nærmest over av kaffekopper. Og det er noe eget med måten kaffekoppene på Instagram ser ut på. Som regel ser vi dem ovenfra – som om det var vi selv som satt med den. Så fjern, og likevel så nær. Foruten den obligatoriske kaffekoppen, ser bildene på én gang tilfeldige og nøye planlagt ut. En kvist fra en blomsterbukett. En flik av et dyrt magasin. Deler av et koselig lunsjbord. Eller noens hånd, klar til å løfte koppen til munnen. Én gang i tiden ble bugnende matbord og blomsterbuketter foreviget av kunstnere som stilleben. I dag lager vi stilleben med mobilen. Man kunne nesten si en egen instakaffe-estetikk har oppstått.

Vi i Polardrikk er selvsagt også på Instagram, med brukernavnet @polardrikk. Følg oss gjerne, eller tagg bildet ditt med #polardrikk !

Og forresten, vi må bare si det: Med en kaffemaskin fra Polardrikk garanterer vi at du slipper å sjekke Instagram mens du venter på kaffen. Isteden kan du sjekke feed-en mens du nyter en rykende fersk instakaffe.

De fine bildene er alle lånt fra Instagram:
@polardrikk ¦ @atelierseptember ¦ @kardemomme1
@perolavsolberg ¦ @ingvild_handarbeid ¦ @whatforbreakfast
@mariellelarsen ¦ @joellanden ¦ @coffeetablemags

 

Fra kaffehus til kaffemaskin – kafékulturens historie

By Fakta om kaffe, Kaffe i kulturen, Kaffehistorie

Å gå på kafe er for flere av oss blitt et fast innslag i tilværelsen. I en travel hverdag er vi blitt flinke til å unne oss en kopp rykende fersk kaffe og en kakebit. Vi skal imidlertid ikke mange generasjoner tilbake før kaféturer var en sjelden luksus. Endringen inntraff med kaffebarenes inntog på slutten av 90-tallet. Men kafékultur er på ingen måte noe nytt fenomen.

kaffehus-venedig

Kaffehusenes historie

Det er ulike teorier om når de første kaffehusene dukket opp. Enkelte mener det fantes kaffehus på den arabiske halvøy allerede for 700 år siden, mens andre hevder kaffehusene i henholdsvis Mekka og Konstantinopel omkring 1550 var de første. Uansett forklares oppblomstringen av en kaffekultur i akkurat denne delen av verden med utbredelsen av islam, hvor inntak av vin og annen type alkohol ble forbudt. De tidligste kaffehusene fungerte som samlingssted, hvor man blant annet diskuterte, spilte sjakk og hørte på musikk.

Som vi vet, bredte kaffen seg snart til Europa. Selve ordet kaffe er først dokumentert på italiensk (caffe). Det var også i Italia, nærmere bestemt i Venezia, at Europas første kaffehus åpnet i 1647. Det tok imidlertid noe tid før kaffen vant europeernes hjerte; til å begynne med ble den ansett som djevelens drikk, og foreslått forbudt. Saken endte i Vatikanet, hvor paven etter selv å ha fått sansen for kaffe bestemte seg for å døpe, og slik godkjenne «denne Satans drikk». Resten er historie – i 1715 var det mer enn 3000 kaffehus bare i London!

Da kaffekulturen kom til Norge

Vi gjør regning med at kaffen kom til Norden på slutten av 1600-tallet. Fra Ludvig Holbergs forfatterskap vet vi at borgerskapet i Danmark-Norge hadde tatt til seg kaffen utover på 1700-tallet; Holberg forteller selv at han drakk omkring fem kopper daglig. I komediene beskriver Holberg kaffehusene som noe nytt og moderne, men hvorvidt det faktisk fantes kaffehus i København så tidlig som på midten av 1700-tallet er usikkert.

Kaffe var lenge en kostbar drikk. Blant folk flest vant kaffen dermed ikke fotfeste før tilgangen økte, og prisene falt på 1800-tallet. Da åpnet også dørene til de første kafeene i Christiania. I dagens Norge er det ingen kafé som tør smykke seg med tittelen «den første» eller «den eldste», men da Grand Café høsten 2015 stengte dørene etter 141 års drift, var det nok som en av de mest tradisjonsrike.

Skjermbilde 2016-02-26 kl. 16.27.01

Kaféliv i dag

Kaffehusenes vei fra et tilholdssted for kunstnere og intellektuelle til dagens funksjon som oase for slitne småbarnsfamilier og travle forretningsfolk, går ikke i noen rett linje.

Frem mot andre verdenskrig var antallet kaféer i Norge beskjedent. Ikke overraskende ble også tilgangen på kaffe svært begrenset under, og like etter krigen. Dette kan være noe av forklaringen på at ordet «kafé» i etterkrigstiden lenge ble brukt som betegnelse for restauranter med enkel og rimelig servering.

Fra 80-tallet og utover på 90-tallet blomstret kafé-kulturen i dens mer opprinnelige og kontinentale form opp igjen i de større byene i Norge. Snart dukket kafeer og kaffebarer opp over hele landet ­– ikke bare i de største byene og tettstedene, men også på bygda. I dag kan vi dermed snakke om en i aller høyeste grad aktiv kaffe- og kafékultur i Norge. Det er ikke for ingenting vi opplever stor etterspørsel etter gode kaffemaskiner på jobben!

Fikk du lyst til å gå på kafé? Her er fire finurlige fakta å ta med på veien

  • Ordet kaffe kommer trolig fra den etiopiske regionen Kaffa, hvor kaffe først ble dyrket.
  • Ordet kaffe skriver seg også tilbake til det tyrkiske ordet kahve, som igjen er en avledning fra det arabiske ordet gahwah (som betyr kaffe). Det siste skal visstnok også bety vin. En gang i tiden var jo kaffe muslimenes erstatning for vin!
  • Kaffen er i dag den eneste drikken med pavens godkjennelse.
  • I dag blir kaffe kalt «buno» i Etiopia.

Coffee on TV

By Kaffe i kulturen

På samme måte som kaffemaskinen har blitt en uunnværlig del i mange nordmenns arbeidshverdag, synes kaffekoppen uunnværlig i populærkulturen. Hvordan hadde for eksempel film og TV klart seg uten kaffe de siste femti årene?

tiffanys

La oss starte med den ikoniske åpningsscenen i Breakfast at Tiffany’s fra 1961. Her står Audrey Hepburn, i rollen som Holly Golightly, og titter lengselsfullt på diamantene i utstillingsvinduet til den eksklusive gullsmedkjeden Tiffany’s. I hånden har hun frokosten sin – en croissant og en kopp ta-med-kaffe. Når hun pirker på croissanten og tar en slurk av kaffen, er hun allerede selve innbegrepet av New York chic – nesten 40 år før Sarah Jessica Parker, i rollen som Carrie Bradshaw, inntar byens kaffebarer med lap-top og skyhøye «Manolos».

Selv om Carrie Bradshaw i tv-serien Sex & the City nok er best kjent for sin høye føring av «cosmopolitan»-drinker, drikker hun kaffe. Mye kaffe. «I need a coffee the size of my head», utbryter hun for eksempel etter litt for mange cosmopolitans. Og Carrie er langt fra den første som på 90-tallet nødvendiggjør kaffe på tv-skjermen.

Vennegjengen i Seinfeld møtes jevnlig på «the local coffee shop». Tilsvarende foregår halve handlingen i tv-serien Friends på kaffebaren Central Perk. I Seinfeld og Friends er kaffe selve limet som binder vennene (og tv-seriene) sammen. Kaffen står ikke i fokus, men er likevel uunnværlig. I kultserien Twin Peaks spiller kaffen derimot en rolle. I Twin Peaks er spesialagent Dale Cooper kaffeelskeren fremfor noen. For Cooper er det ingenting som slår «a damn fine cup of coffee» – helst «black like midnight on a moonless night».

dalecooper1

Listen over tv- eller filmøyeblikk hvor kaffen bidrar til en punchline, blir en del av hovedkarakterens egenart, eller bare skaper en stemning er uendelig. I 2003 kunne en til og med gå på kino og se filmen Coffee and Cigarettes – hvor kaffe så å si deler hovedrollen med sigaretten. Men hvor sigaretter i dag er i ferd med å forlate populærkulturen helt, kan vi vel fastslå at kaffen har kommet på skjermen for å bli.

Min første kaffekopp

By Min første kaffekopp

Polardrikk møter Renate Karin (30) i butikken Lot333 en regnfull februarformiddag. Renate er student på kunsthøyskolen, og sper på kaffebudsjettet med deltidsarbeid i butikken.

image

Når på dagen tar du din første kopp kaffe?

– På vei til skolen. Det har etter hvert blitt slik at jeg annenhver dag går innom Kaffemisjonen og Bergen Kaffebrenneri (BKB). Litt for å variere, og litt for å fordele min støtte til sentrumskafeene.

Hvordan foretrekker du kaffen din?

– Jeg drikker den svart. Som regel blir det en «dagens», men hvis jeg skal unne meg litt ekstra blir det americano. Jeg hadde også en liten cortado-periode, men i utgangspunktet foretrekker jeg kaffen uten noe melk.

Hvordan begynte du å drikke kaffe?

– Jeg begynte da jeg gikk på videregående. Etter skolen pleide jeg å gå på Vågen Fetevare (der hvor Bergen Kaffebrenneri i dag holder til) og gjøre lekser. Og jeg var ikke alene. Det var her «alle» i musikkmiljøet i Bergen drakk kaffe på begynnelsen av 2000-tallet. Guttene i Røyksopp satt der. Det samme gjorde Erlend Øye og Erik Glambek Bøe fra Kings of Convenience, for å nevne noen.

– Den gangen likte jeg egentlig ikke kaffe, så for å gli inn bestilte jeg kaffe latte. Den smakte mest melk, forteller Renate og ler.

Hvem pleier du å drikke kaffe med?

– Jeg liker i utgangspunktet å bruke kaffe som et påskudd for å møte venner, men i en travel hverdag blir det oftest til at jeg drikker den alene. Det beste er å kombinere – å sette seg på en kafé for å jobbe, men fortelle venner hvor jeg er, slik at de kan stikke innom og si hei i løpet av dagen!

Hvem ville du helst delt en kaffekopp med, hvis du fikk velge fritt?

– Oi, det var vanskelig! Jeg må tenke litt på det.

En kunde kommer inn i butikken, og Renate forlater oss for å hjelpe. Etter en stund kommer hun tilbake, og da har hun svaret.

– Jeg tror det måtte blitt kongen. Eller dronningen. Kan jeg få velge begge?

Spørsmålet alle vil høre

By Kaffepauser

«Skal vi ta en kaffe, eller?»

De fleste av oss elsker dette spørsmålet, enten vi drikker kaffe eller ikke. For det «å ta en kaffe» betyr jo så mye, mye mer enn å helle innpå en kopp med krutt.

Kaffepausen4

Forslaget om en kaffe kan være den første nervøse gnisten i et forhold. Det kan være begynnelsen eller fortsettelsen på et langt og godt vennskap. Det kan være muligheten til en etterlengtet pause ved kaffemaskinen en hektisk arbeidsdag. Det kan være redningen når livet butter imot. Oftest slenges forslaget om en kaffe likevel bare ut når vi ikke har så mye annet å gjøre. En kaffe kan være det som skal til for endelig å komme seg en tur ut av leiligheten en regnfull søndag ettermiddag. Det kan være det som skal til for å glede seg til jobb en mandag morgen.

Forslaget om å ta en kaffe er genialt i sin enkelhet. Det er uforpliktende, men danner likevel grunnlag for gode relasjoner over hele landet – og hele verden – hver eneste dag. Uansett hvilken sammenheng forslaget om å ta en kaffe kommer i, betyr det noe. Det betyr at noen har lyst til å dele litt av tiden sin med deg. Derfor svarer vi oftest ja takk – uten å blunke.

Bilde lånt fra Pinterest